I mange av disse små Mo Ban en liten by i byen, der får man allt man trenger. Merkelig at ikke flere utlendinger, som velger å bo blant landets beboere på slike steder. Det er en jovial fin tone blant de som bor der, og ALLT man trenger er i gangavstand fra boligen. Folk sitter ute sammen, og lager mat på sine kullgriller og samholdet er åpent og fint. Det er mange typer bolig i slike Mo B...an. En blanding av 1 etasjes og to etasjes town house. Men er og en del eneboliger, som ofte har en knøttliten tomt. Takene går nesten inn i hverandre, der eneboligene ligger side ved side. De mest atraktive er hjørnetomtene, der det ofte er en litt større tomt.
De town house som er på to etasjer er ofte av to typer. Det ene er nesten KUN for boligformål, og foran er det plass for bil og annet. De fleste har sine vaskemaskiner der, og tørker sitt tøy under taket. En liten plass med liten danseplass. men holder for ett vanlig liv. I vår Mo Ban er det ingen som har butikk, foran disse typene hus. Men der det ikke er en avlåst uteplass, der har nesten alle en butikk eller næringslokale. De på en etasje har og en slik uteplass, og mange bygger ut taket over disse en etasjes town house. Ofte blir det en butik der, eller de "utvider" selv et stykke ut i veien. Det bryr ingen seg om, for veiene er felleseie.
Vel en grunn til at ulendinger vegrer seg, det er bel det at thaien bare kaster all søppel i veikantene og på siden av gjerdene. Pinlig nøye det kan man ikke si de er. Men INGEN klager og ingen bryr seg med hva andre gjør. Thaiene liker IKKE problemer, og ungår problemer hvis de kan. Det er direkte uhøflig å legge seg opp i andres privatliv. Det er og MEGET uhøflig, og fortrelle om en dårlig nyhet. Da kan nok mange møte noen problemer, for vi vil ha ting åpent opp på "bordet". Men slik "uhøflighet" det passer det ikke for thaiene. En hvit løgn er ofte løsningen. Vanskelig å løse ett problem, hvis man ikke får høre hva det gjelder. Litt vel lettvint i våre øyne.
Men ellers så er livet hyggelig, blant glade thaier og alle mulige nærbutikker. Jeg går opp på hjørnet, der er det en som har en marbutikk/spisested. Naboene går IKKE de 30 til 50 meterene, de har da motorsykler til slike lange turer må vite. De kjører heller motorsykkel mer enn de går, og ekshausten står rett inn i matvarene. Ingen bryr seg med det heller, for slik er livet i Thailand. Ikke rart helseministeren roper varsko, om thaienes fedme som raser i været. Nye matvarer som er amerikansk hurtigmat er populært, ikke minst Coca Cola som de pimper i seg. Ris har en liten næringsverdi, samt en MEGET stor ulempe. Ris forbrennes først, og sukker og fett blir igjen i kroppen. De liker søstaker, og bryr seg lite om ulempene ved det de stapper i seg. Vet heller ikke hva de stapper i seg har av fordeler og ulemper. De gjør det enkelt. De bare spiser, og det gjør de ofte.
I en slik Mo ban er det en stor bredde, når det gjelder menneskenes inntekt og status. Men de søkkrike prater like mye med den fattige, som de prater med sine likemenn. Dog er dette overfatisk, for de er IKKE sammen i privatlivet. Men på overflaten kan det virke som, at det er en fin likestilling. Det er det IKKE. De rike kinathaiene holder seg sammen, og gifter seg også med likesinnede. Den først kona til en kineser eller kinathai, er nesten bestandig en kinesisk kvinne. Har ikke opplevd skillsmisser i slike ekteskap, selv om mannen kan ha tre ekstrakoner (mia noi) som er thaier. Når manne kanskje dør først, så er det kone nr.1 som styrer økonomien. Hadde hennes ektamann barn med sine mia noi, så tar hun vare på dem. Kineserene kaster skjelden ut noen, hvis det er barn inne i blidet. Men disse konene eller mia noi eier ingen ting, men lever gratis i kina/kinathaifamiliene. Barna derimot får gode utdannelser, og er sikret ut livet. Ett merkelig levesett for oss nordmenn. Pussig nokm så fungerer det bra.
En anderledes og for oss merkelig og ukjent kultur.
Arild Holtet
De town house som er på to etasjer er ofte av to typer. Det ene er nesten KUN for boligformål, og foran er det plass for bil og annet. De fleste har sine vaskemaskiner der, og tørker sitt tøy under taket. En liten plass med liten danseplass. men holder for ett vanlig liv. I vår Mo Ban er det ingen som har butikk, foran disse typene hus. Men der det ikke er en avlåst uteplass, der har nesten alle en butikk eller næringslokale. De på en etasje har og en slik uteplass, og mange bygger ut taket over disse en etasjes town house. Ofte blir det en butik der, eller de "utvider" selv et stykke ut i veien. Det bryr ingen seg om, for veiene er felleseie.
Vel en grunn til at ulendinger vegrer seg, det er bel det at thaien bare kaster all søppel i veikantene og på siden av gjerdene. Pinlig nøye det kan man ikke si de er. Men INGEN klager og ingen bryr seg med hva andre gjør. Thaiene liker IKKE problemer, og ungår problemer hvis de kan. Det er direkte uhøflig å legge seg opp i andres privatliv. Det er og MEGET uhøflig, og fortrelle om en dårlig nyhet. Da kan nok mange møte noen problemer, for vi vil ha ting åpent opp på "bordet". Men slik "uhøflighet" det passer det ikke for thaiene. En hvit løgn er ofte løsningen. Vanskelig å løse ett problem, hvis man ikke får høre hva det gjelder. Litt vel lettvint i våre øyne.
Men ellers så er livet hyggelig, blant glade thaier og alle mulige nærbutikker. Jeg går opp på hjørnet, der er det en som har en marbutikk/spisested. Naboene går IKKE de 30 til 50 meterene, de har da motorsykler til slike lange turer må vite. De kjører heller motorsykkel mer enn de går, og ekshausten står rett inn i matvarene. Ingen bryr seg med det heller, for slik er livet i Thailand. Ikke rart helseministeren roper varsko, om thaienes fedme som raser i været. Nye matvarer som er amerikansk hurtigmat er populært, ikke minst Coca Cola som de pimper i seg. Ris har en liten næringsverdi, samt en MEGET stor ulempe. Ris forbrennes først, og sukker og fett blir igjen i kroppen. De liker søstaker, og bryr seg lite om ulempene ved det de stapper i seg. Vet heller ikke hva de stapper i seg har av fordeler og ulemper. De gjør det enkelt. De bare spiser, og det gjør de ofte.
I en slik Mo ban er det en stor bredde, når det gjelder menneskenes inntekt og status. Men de søkkrike prater like mye med den fattige, som de prater med sine likemenn. Dog er dette overfatisk, for de er IKKE sammen i privatlivet. Men på overflaten kan det virke som, at det er en fin likestilling. Det er det IKKE. De rike kinathaiene holder seg sammen, og gifter seg også med likesinnede. Den først kona til en kineser eller kinathai, er nesten bestandig en kinesisk kvinne. Har ikke opplevd skillsmisser i slike ekteskap, selv om mannen kan ha tre ekstrakoner (mia noi) som er thaier. Når manne kanskje dør først, så er det kone nr.1 som styrer økonomien. Hadde hennes ektamann barn med sine mia noi, så tar hun vare på dem. Kineserene kaster skjelden ut noen, hvis det er barn inne i blidet. Men disse konene eller mia noi eier ingen ting, men lever gratis i kina/kinathaifamiliene. Barna derimot får gode utdannelser, og er sikret ut livet. Ett merkelig levesett for oss nordmenn. Pussig nokm så fungerer det bra.
En anderledes og for oss merkelig og ukjent kultur.
Arild Holtet
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar